Rullemotstand er en kraft som virker motsatt av kjøreretningen når dekket ruller. Ettersom dekkene bidrar med opptil 20 % av det samlede drivstofforbruket for en bil og opptil 35 % for en lastebil, er det viktig å oppnå lave verdier for rullemotstand. Slik fungerer det: pga. kjøretøyets vekt blir dekket deformert i dets kontaktområde med veien og avgir energi i form av varme. Jo større deformasjon, desto høyere rullemotstand og dermed høyere drivstofforbruk og CO2-utslipp. På EUs dekketikett uttrykkes rullemotstand i grader, fra A (beste nivå) til F for nyttekjøretøy og G for biler (dårligste nivå).
Forskjellen mellom et C-dekk og et B-dekk betyr en reduksjon eller økning i drivstofforbruket på 2,5 %– 4,5 % for biler og 5 %– 8 % for lastebiler.
|
Våtgrep er blant de viktigste sikkerhetsegenskapene for et dekk. Godt grep på våt veibane betyr kortere bremselengde ved kjøring i regnvær. Det er også andre viktige egenskaper som er relevante for sikkerheten, men våtgrep ble valgt som den best representative egenskapen for sammenlikning av ulike dekk.
For bildekk betyr forskjellen mellom hver klasse en økning eller reduksjon i stopplengden på ca. 2,6 m ved bremsing på våt veibane ved 80 km/t.*
|
Trafikkstøy er en relevant miljømessig problemstilling som er avhengig av flere faktorer, som: Trafikkmengde, kjøretøytype, kjørestil og dekkvei-samspill. Verdien som angis på etiketten er ikke den føreren hører under kjøring, men den utvendige som bidrar til lydforurensning. For å redusere trafikkstøyen er det derfor riktig å kjøpe dekk med lav utvendig rullestøy.
|